Vi er egentlig ett menneske. Forbundet i det vi har felles. At vi er. Tilstedeværelse. Men det er ikke så lett å få øye på det vi har felles, for våre uttrykk er helt unike.

I 2009 var jeg i Syria for å lede en workshop under et lederseminar. Hvordan skulle jeg finne tonen med ledere fra en helt annen del av verden? Spenningen førte til at forberedelsene var grundige og anslaget med Rumi slo godt an: “You have no idea how hard I've looked for a gift to bring You. Nothing seemed right. What's the point of bringing gold to the gold mine, or water to the ocean. Everything I came up with was like taking spices to the Orient…”

For hva kan vi egentlig tilby hverandre som vi ikke allerede vet av? Jo, vi kan minne hverandre på det vi har glemt bort. At bakenfor de mange ulike uttrykkene er vi alle forent i det vi har felles, nemlig tilstedeværelse. Filosofiene og metodene er mange, men målet dypere sett er ofte akkurat det samme; å frigjøre mennesket fra lidelse som oppstår ved følelsen av at tilstedeværelse er fraværende. At vi har glemt bort det viktigste. Å frigjøre mennesket fra lidelse er det samme som å frigjøre mennesket til seg selv. Til tilstedeværelse.

Vi kan snakke om stress, moderne livsstilssykdommer og komme opp med smarte tiltak for å fikse på det ene og det andre, men i bunn og grunn er vi selv løsningen. Alle sammen. Sammen. Som det ene mennesket vi egentlig er.

En kveld etter lederseminaret satt vi i gresset på en høyde over Damaskus med en øl og så solen gå ned. Jeg regnet med at showet var over med solen og at byen ville etterlates i mørke, men så skjedde det noe som minnet meg på at mennesket har mange ulike veier tilbake til seg selv. Med ett skinte hele byen i lysegrønne lys fra bønnetårnene og som fra et samstemt kor strømmet sangen fra bønneropene mot meg. Det var som hele Damaskus sang og det var umulig å forbli uberørt. Tanken som slo meg var nettopp at vi er helt like bakenfor de ulike uttrykkene og vi søker alle etter sammenheng, mening og følelsen av å være levende. Men metodene er ulike.

I vår mindfulness - utdannelse er visdomsorienteringen den viktigste kvaliteten. Det vil si at vi benytter ulike tilnærminger med ett mål for øyet: å bidra til innsikt i hva det vil si å være et menneske. Ett menneske. Forent i det faktum at vi Er.

2 Comments