Skrevet av: Linn Elise Rølvåg og Ivar Vehler
I løpet av sine 40 høstsesonger med riflen i armkroken, elgen i kikkertsiktet og indrefilèt i fryseren har han opparbeidet seg mye erfaring på elgjakt. I arbeidstiden er han lege, en høyst intelligent fyr som håndterer uforutsette situasjoner, personer og har måttet ta beslutninger på liv og død. Hunden hadde los og jaget elgen, et ungdyr, gjennom et skogholt like forbi jegeren. Det var en «no brainer». Han legger an, sikter og skyter...og skyter bikkja. Hva skjedde? For ordens skyld må vi opplyse om at vi kjenner jegeren som lærte på den harde måten.
Jeg ville aldri skutt bikkja!
Ivar kom med denne hårete påstanden da vi diskuterte eksempelet med elgjegeren; «jeg ville ikke ha skutt bikkja, nettopp fordi jeg ikke har den lange erfaringen som jegeren i eksempelet over». Jegerens oppfatning av situasjonen oppsto helt automatisk. Hans lange erfaring skapte direkte forventninger og forledet ham til å fortolke situasjonen i lys av alt han har erfart tidligere. Han så det han trodde han så. En uerfaren jeger har ikke like mange lagrede minner som ligner, derfor vil en nybegynner ha færre forventninger og kunne se med et friskere blikk. Ivar er en uerfaren jeger og påstår han at han ikke ville skutt.
Kunne du kommet i skade for å skyte bikkja?
Når perspektivet kollapser reduseres evnen til å lede
I denne artikkelen ser vi på viktigheten av perspektiv i ledelse gjennom å diskutere en påstand; «når perspektivet kollapser, reduseres evnen til å lede». Erfaring er ofte nøkkelen til fornuftig og god ledelse. Det å ha vært ute en vinternatt eller to er selvfølgelig nyttig. Spesielt når krevende beslutninger skal fattes og veien videre skal vises klart og tydelig. Verdien av erfaringer, kunnskaper, etc. får vi diskutere en annen gang. Vi er enige i at alt det gir perspektiv. Men, her kommer denne artikkelens kjerne: erfaring er også utfordrende for ditt perspektiv. Nettopp fordi erfaring fra tidligere preger ditt blikk på situasjoner som oppstår slik at du kan komme til å «se» det du har sett før, selv om situasjonen er ny og ukjent. At det er ikke hva du ser, men hva du tror du ser. Å være klar over at erfaring virker direkte inn i din fortolkning av situasjoner, og dermed inn i grunnlaget for ditt lederskap, vil gi deg en mulighet til en fleksibel og hensiktsmessig væremåte som leder.
Autopiloten er både hensiktsmessig og effektiv
Perspektiv kommer av latin «se gjennom, se tydelig»- og peker mot en bestemt måte å oppfatte noe på (ut fra erfaringer, holdninger, ståsted). Din måte å oppfatte noe i en situasjon kalles persepsjon eller fortolkning. Perspektiv og fortolkning kan forveksles å være det samme, men perspektivet (det å se gjennom, se tydelig) lider ofte under mental effektivisering, altså fortolkning. Hjernen din fikser dette automatisk med søkelys på kostnadseffektivitet. Når du legger merke til noe, tolker hjernen din umiddelbart det du legger merke til og sjekker i arkivet om du har erfaringer fra tidligere som ligner. Har du levd lenger enn 20 år så er erfaringsarkivet ditt stappfullt. Ergo; noe vil ligne. Hjernen konkluderer videre at «det jeg opplever nå er det samme som….» og går slik i fallgruven ved ukritisk å tillegge noe fra det gamle – inn i det nye. Skaden skjer når det gamle ikke er sant eller relevant for det du står i akkurat nå.
Denne mekanismen er veldig effektiv sett fra hjernens perspektiv, for dens fokus er overlevelse. Det er rett og slett svært hensiktsmessig fra hjernens perspektiv at fortolkningen skjer automatisk, direkte og raskt. Spesielt i livsfarlige situasjoner. Men i komplekse situasjoner i din lederhverdag, kan autopiloten spille deg et puss, og du kan risikere å ikke få med deg hva som faktisk foregår og trekke feilaktige slutninger.
Fortolkning preger øyeblikket
Jegeren ble åpenbart spilt et puss av egen autopilot. Han oppfattet situasjonen og handlet i tråd med fortolkningen, overbevist av at det han opplevde var fakta. En slik feilaktig overbevisning er det vi kaller perspektiv-kollaps. Og en slik kollaps kan få uheldige konsekvenser. Fordi det som beveget seg i kikkerten var ikke elgen, men hunden. Og både jeger (og hunden) ble offer for jegerens hjerne. Hadde han vært bevisst sine forventninger og skiftet perspektiv, - og sett seg rundt og ikke kun i kikkerten, ville fakta i situasjonsbildet blitt oppdatert. Han ville da sett situasjonen fra et mer oversiktlig perspektiv – hvor den automatiske fortolkningen ikke ville trumfet fakta i situasjonen -, og han ville handlet annerledes. Et slikt perspektiv-skifte tar tid og er krevende fordi det bryter med autopilotens vanemønstre og krever selvledelse, i motsetning til å handle på impuls. Vi anser evnen til å skifte perspektiv som en trenbar lederferdighet. Gevinsten er muligheten til å «..se gjennom, se tydelig» og øke presisjon basert på fakta i selve situasjonen.
Felles perspektiv?
Innen ledelsesfaget snakkes det om viktigheten av kommunikasjon, forståelse, felles retning og gode beslutninger. Forutsetningen for dette er en grunnforståelse om perspektiver og hva som skal til for å kunne forenes om noe felles. En har ulike perspektiver som må belyses. Der en person ser ni ser en annen seks. Eventuelt andre tilstede ser verken ni eller seks, men noe helt annet. En god leder undersøker gjerne ulike perspektiver og oppfatninger for å få et så faktisk bilde av situasjonen som mulig. Da er det avgjørende at lederen (og andre) selv ikke kollapser inn i en egen fokusert nærsynthet preget av egne erfaringer, preferanser og emosjoner. Ydmykhet her kan da forstås som å overstyre eget behov/impulser, opprettholde perspektiv, se tydelig og rett på og tørre stille spørsmålet:
Hva ser du som jeg ikke ser?
Endring er faktum
Faktum peker på noe som er ugjenkallelig sant. At noen er død er ugjenkallelig sant, det går ikke an å kalle dem tilbake. At alt er i konstant endring er også et slikt faktum. Men hjernens fokus på å overleve motsetter seg det faktum at alt er i endring. Hjernen forsøker alt den kan for å skape en stabil, forståelig og trygg verden hvor «alt er som før». Men ingenting forblir det samme. Alt endres hele tiden. Derfor er lederes evne til å være klar over egne perspektiv, mot til å utfordre dem og evne å skifte perspektiv så viktig. Autopiloten repeterer kun det gamle, mens lederens fleksibilitet bidrar til et friskt blikk. Da kan lederen forholde seg direkte til fakta knyttet til situasjonen, og følge med i de konstante endringene i rekken av årsak- konsekvens.
Den erfarne jegeren var heldigvis omgitt av andre jegere som også var både erfarne, kloke og omsorgsfulle. De benyttet den tragiske situasjonen til å stille seg spørsmålet: Hva kan vi lære om oss selv ut fra denne situasjonen? Konklusjonen ble at det var avgjørende å være klar over det som foregår i en selv, før en trykker på avtrekkeren.
«Lær alle dine sider å kjenne så styrer du dem og ikke de deg» -Vigdis Garbarek.
Ivar Vehler er sosiolog fra UiO med spesialisering i ledelse fra UC berkeley. www.co-create.no
Tips til lesing: Daniel Kahneman; Thinking fast and slow, Ivar Vehler; Orkanens øye,
Opprinnelig publisert her https://nnl.no/aktuelt/perspektiv/