Alt lyset vi ikke ser

Og all lyden vi må utholde og om bevegelsene som starter i det stille.

En jubeldag er i emning

I dag er det 21. desember. En jubeldag i mitt sinn. Fordi det er vintersolverv og det går mot lysere tider. Men det har det gjort lenge. Hver eneste dag det blir mørkere nærmer det seg lysere tider. Så mørket skjuler i seg håpet om lysere tider. Mørket skjuler ikke bare håpet om lysere tider, det skjuler alt lys vi ikke ser. Perspektiv kan både skjule og åpenbare, det kommer an på øyet som ser. 21. desember er både årets mørkeste dag og dagen da alt snur. Jeg velger det siste selv om jeg er klar over det første.

I går var det en annen dag. Med både sollys og irriterende lyder.

Marerittet

Se for deg en overfylt lugar hvor som helst i verden. Full av voksne og med en liten bataljon med barn som ble stadig mer utålmodige. Akkurat her var det både overfylt og varmt mens havet bølget og båten beveget seg med en hastighet som ikke var rask nok for min smak akkurat der og da.

Barn vil leke. Det betyr lyd. De blir mer og mer utålmodige og trøtte. Lyd igjen. Det er selvfølgelig helt ok. Verken barna eller deres (stakkars) foreldre kan velge naturlige reaksjoner. Null stress.

Valg

Men ingen forsamling nå om dagen uten lydforurensning av en helt annen karakter. Utålmodige og stressede foreldre som distraherer vekk det naturlige lydnivået med skjermer med høy lyd. Det er et valg. På vegne av oss alle. Jeg har litt forståelse her også kjenner jeg. Litt.

Voksne derimot. I min alder. Og yngre. Som distraherer seg selv med skjerm og full lyd velger på vegne av alle. Her er dessverre min forståelse ikke sterk nok.

Og ja, jeg vet. Det er jeg som har problemet her. En framvoksende sensitivitet for grusom lyd har dessverre gitt meg allergi. Koblet med fortvilelsen over den framvoksende aksepten for å forurense offentlig rom med lyd som akkompagnerer Tik Tok - videoer og reels av alle salg. Der er dessverre mer enn jeg klarer.

En stoiker gjennom tid og rom

En tanke slo meg midt i den stigende irritasjonen. Hva om jeg hadde fått teleportert en vaskekte stoiker fra det gamle Roma gjennom tid og rom..jeg tror han hadde fått problemer. Men kanskje bruker jeg det kun som en unnskyldning for å dekke over at jeg er en grinete 50 - åring som er i utakt med “sånn det er nå” og som ikke klarer å skille på det jeg kan gjøre noe med og det jeg ikke kan gjøre noe med..

Bedre lykke neste gang, Ivar

Uansett. En fullvoksen familiefar absorbert i stadig skiftende bilder med tilhørende lyd fikk i alle fall et “…..høflig” spørsmål om han kunne være vennlig å skru av lyden. Han gjorde det, men forstod ikke at forespørselen også gjaldt hans tenåringssønn og sikkert også hans kone. Her ga jeg selvfølgelig opp og kjente på det faktum at jeg ikke strakk til. Allergien var for sterk og forståelsen for svak.

Alt lyset vi ikke ser

Slik det tiltagende mørket etter sommerens lysende høydepunkt skjuler lyset i seg etterhvert som mørket siger mer og mer inn over våre sinn, slik skjuler også enhver bevegelse muligheten for det motsatte. Det må bare blir mørkere før lyset igjen blir synlig. Motbevegelsen er allerede i gang, det er min trøst. Når lydforurensningen og distraksjonen når topp - punktet vil det nok kulminere mot en annen verden. Og bevegelsen er allerede i gang. I det stille. Uten at vi ser det.

Neste gang skal jeg minne meg på det. At det er håp.

Kanskje jeg da kan forstå det umulige i å oppdra mine omgivelser, sette meg selv fri og velge klokere.

God Jul og Godt Nytt År fra den grinete gubben som selvfølgelig har både glede og smil der inne et sted. Noen ganger er det bare et lys som ikke synes.

To ledige plasser for to - årig utdannelse i mindfulness med oppstart i februar 2024.

Er det nå det starter for deg?

To semestre, et endret liv!

NÅ synes å være ganske populært om dagen. Det sies at vi må være i nuet og vipps så har du enda en “ting” du skal få til, og det som skal være en hjelp blir til en tyngende byrde du kjenner at du ikke får til.

Derfor spør jeg deg: Er det nå det starter for deg? Sånn på ordentlig? En utviklingsprosess som handler om forståelse og innsikt heller enn flukt?

For “nuet” synes å forstås som det “stedet” eller “den tilstanden” du skal nå eller “få til” slik at du slipper unna det som er vanskelig samtidig som du finner ro. Du slipper ikke unna noe som helst, aldri. For du vet allerede om alt hva du holder på med. Mindfulness er den prosessen hvor du blir klar over det du allerede vet. På overflaten er det mulig å dekke til og jobbe for harde livet for å slippe unna å måtte forholde seg til alt som foregår, men du vet innerst inne, sånn egentlig. Derfor spør jeg om det er nå det starter for deg, sånn på ordentlig? For mindfulness handler ikke om å flykte til “nuet” eller flyte vekk fra det du ikke vil ha og lande i et “komfortabelt og rolig sted”. Nei, mindfulness handler om å se rett på og innrømme det du allerede vet. DA vil du kjenne på ro. For da henger det sammen, det du legger merke til nå og det du allerede vet, sånn på ordenlig. Og du vil bli klokere mens du går.

En måte å definere mindfulness på er “kapasiteten til å forholde seg direkte til faktum”. Et faktum er noe som er ugjenkallelig sant, som feks at et barn er født. Det er ugjenkallelig. Du kan ikke få et født barn til å bli “ufødt”. Slik er det også med tanker, emosjoner og det som skjer i kroppen. Oppstår en tanke så er den et faktum. Så er spørsmålet om du vil ha den bort eller om du vil forholde deg direkte til faktum. Gjør du det siste så vil du kunne kjenne på ro, og livet vil bli ufattelig spennende. For da får du tilgang på veldig mye interessant informasjon. Som du kan nøste i.

Så mindfulness er ikke et plaster, men en metode til å rive av plasteret og åpne for tilførsel av frisk luft. Prosessen er krevende og potensialet for utvikling er stort. Spesielt hvis tilnærmingen er direkte og ren.

Er det nå det starter for deg?

Vi starter et nytt instruktørkull 4. september. Fortsatt ledige plasser. Søk nå!

To semestre, et endret liv!

Jeg har hørt Damaskus synge

Vi er egentlig ett menneske. Forbundet i det vi har felles. At vi er. Tilstedeværelse. Men det er ikke så lett å få øye på det vi har felles, for våre uttrykk er helt unike.

I 2009 var jeg i Syria for å lede en workshop under et lederseminar. Hvordan skulle jeg finne tonen med ledere fra en helt annen del av verden? Spenningen førte til at forberedelsene var grundige og anslaget med Rumi slo godt an: “You have no idea how hard I've looked for a gift to bring You. Nothing seemed right. What's the point of bringing gold to the gold mine, or water to the ocean. Everything I came up with was like taking spices to the Orient…”

For hva kan vi egentlig tilby hverandre som vi ikke allerede vet av? Jo, vi kan minne hverandre på det vi har glemt bort. At bakenfor de mange ulike uttrykkene er vi alle forent i det vi har felles, nemlig tilstedeværelse. Filosofiene og metodene er mange, men målet dypere sett er ofte akkurat det samme; å frigjøre mennesket fra lidelse som oppstår ved følelsen av at tilstedeværelse er fraværende. At vi har glemt bort det viktigste. Å frigjøre mennesket fra lidelse er det samme som å frigjøre mennesket til seg selv. Til tilstedeværelse.

Vi kan snakke om stress, moderne livsstilssykdommer og komme opp med smarte tiltak for å fikse på det ene og det andre, men i bunn og grunn er vi selv løsningen. Alle sammen. Sammen. Som det ene mennesket vi egentlig er.

En kveld etter lederseminaret satt vi i gresset på en høyde over Damaskus med en øl og så solen gå ned. Jeg regnet med at showet var over med solen og at byen ville etterlates i mørke, men så skjedde det noe som minnet meg på at mennesket har mange ulike veier tilbake til seg selv. Med ett skinte hele byen i lysegrønne lys fra bønnetårnene og som fra et samstemt kor strømmet sangen fra bønneropene mot meg. Det var som hele Damaskus sang og det var umulig å forbli uberørt. Tanken som slo meg var nettopp at vi er helt like bakenfor de ulike uttrykkene og vi søker alle etter sammenheng, mening og følelsen av å være levende. Men metodene er ulike.

I vår mindfulness - utdannelse er visdomsorienteringen den viktigste kvaliteten. Det vil si at vi benytter ulike tilnærminger med ett mål for øyet: å bidra til innsikt i hva det vil si å være et menneske. Ett menneske. Forent i det faktum at vi Er.

Det som endrer et liv

Business møter visdom

Her om dagen holdt jeg et foredrag for en finans - organisasjon som definerer seg som et høyprestasjonsmiljø. Dermed tenkte jeg det var på sin plass å gå litt dypere inn i materien. De hadde selv beskrevet mindfulness som en buddhistisk praksis som tar utgangspunkt i lidelse - og opphør av lidelse. Så da startet jeg med å snakke om lidelse. Det gjør jeg sjelden eller aldri.

Lidelsespreik

Lidelse kan dessverre ofte misforstås med smerte. Da blir det fort slik at mindfulness - og det å ha suksess med mindfulness, misforstås med at smerte og problemer i livet opphører. Lidelse er mer grunnleggende enn som så. Lidelse har sin årsak i uvitenhet. I en spesifikk form for uvitenhet, nemlig uvitenhet om HVA du er og uvitenhet om hvordan naturens lovmessigheter påvirker deg i ditt liv. Hvis lidelse har sitt utgangspunkt i uvitenhet om hva vi er, så vil mindfulness som en innsikts-prosess være veien til lidelsens opphør. Da kan gleden ved å finne ut av seg selv gi gevinsten at lidelsen reduseres i takt med innsikten. Da er ikke lidelse kun preik om smertens opphør og lengselen etter behagelige tilstander.

Potent praksis gir ferskvare-effekt og og visdoms - effekt 

En visdomsorientering, hvor fokuset ligger på å avdekke hva som er iboende og naturlig i et menneske, gjør hele prosessen mer potent. Vi kan riktignok oppnå en ferskvare - effekt ved å benytte mindfulness - meditasjon som metode som feks redusert stress. En slik ferskvare - effekt kan komme av at regelmessig meditasjonspraksis feks styrker deler i hjernen som bidrar til å regulere ned stress (feks frontallappen) og reduserer størrelse og påvirkning fra deler av hjernen som bidrar til stress og uro (feks amygdala). En slik effekt er både nyttig og hensiktsmessig - og den varer så lenge du praktiserer. 

Langt viktigere er visdoms - effekten. Når du får en innsikt som endrer måten du ser på det du erfarer, så vil du berøres av det som endrer et liv. Slike innsikter berører deg slik at du umulig kan få fjernet innsikten igjen. Visdoms - effekten er en varig effekt. Derfor er vi mest opptatt av utforskningen av hva et menneske er - og hvordan naturlovene påvirker oss som mennesker. Med en slik tilnærming kan metodikken bli ganske så potent.

Dyp filosofi er praktisk  

Vår tilnærming er visdomsorientert og handler om dyp filosofisk undersøkelse. Dette kan kanskje virke både høytsvevende og pretensiøst, men er i virkeligheten svært praktisk. Hvis vi forstår filosofi som søken etter sannhet, så betyr det at vi er interessert i utforskning av noe på en så inngående måte at vi kan finne sannheten om det vi utforsker. Hvis jeg feks utforsker mine tanker, så kan jeg komme fram til visse fakta om tankene. Jeg kan legge merke til at tanker kommer og går. Det er da en innsikt om tankene. Eller jeg kan erfare at jeg blir redd for visse tanker. Da erfarer jeg sannhet. Det er sant at jeg blir redd for visse tanker. Sannhet frigjør og åpner for at jeg kan bli mer kjent med hva jeg er. Gradvis erstattes uvitenheten om meg selv (at jeg er redd visse tanker) med innsikt om meg selv (at jeg er redd visse tanker). Bakenfor der igjen åpenbarer det seg da mulighet for å se på hva som gjør at jeg er redd disse tankene. Min påstand er at ingenting er mer frigjørende og fylt av glede enn å oppdage seg selv - og å av - sløre sine egne misforståelser.

Sannhet er relativ

Og sannhet er i tid. Det som for deg oppleves som sant i dag kan sees på som usant i morgen. Rett og slett fordi du da kan se noe annet enn du gjorde dagen før. Så vi snakker ikke om sannheten, at det er en opplest og vedtatt sannhet du skal bøye deg for eller godta som styrende. Nei, sannhet er relativ og individuell og handler om å avdekke hva som erfares som faktum - altså hva som er ugjenkallelig sant. Nå. I og med at du ser verden gjennom dine øyne, så er evnen til å avdekke sannhet avhengig av ditt blikk, altså er det din sannhet i ethvert øyeblikk. 

Iboende visdom

Mindfulness er en interessant form og en interessant metode. For min del er tilnærmingen i mindfulness så vakker og så frigjørende nettopp fordi den viser til en indre utforskning - og fordi du har alt iboende i deg selv. Du har ditt blikk, du har tanker, emosjoner og fornemmelser i kroppen du kan utforske. Du har dine mønstre og dine oppfatninger. Alt er der for å utforske. Og viktigst av alt; i deg ligger hemmeligheten om hva du er og en naturlig visdom som kun venter på å få komme fram i deg. Det kan føre til opphør av lidelse og endre et liv.

Nå er det ikke lenge til vi starter et nytt kull, jubileumskullet - nummer 20. Vi starter 6. februar. Søk gjerne nå om du føler deg inspirert (-:

Perspektiv i ledelse - og i livet

Skrevet av: Linn Elise Rølvåg og Ivar Vehler

I løpet av sine 40 høstsesonger med riflen i armkroken, elgen i kikkertsiktet og indrefilèt i fryseren har han opparbeidet seg mye erfaring på elgjakt. I arbeidstiden er han lege, en høyst intelligent fyr som håndterer uforutsette situasjoner, personer og har måttet ta beslutninger på liv og død. Hunden hadde los og jaget elgen, et ungdyr, gjennom et skogholt like forbi jegeren. Det var en «no brainer». Han legger an, sikter og skyter...og skyter bikkja. Hva skjedde? For ordens skyld må vi opplyse om at vi kjenner jegeren som lærte på den harde måten.

Jeg ville aldri skutt bikkja!

Ivar kom med denne hårete påstanden da vi diskuterte eksempelet med elgjegeren; «jeg ville ikke ha skutt bikkja, nettopp fordi jeg ikke har den lange erfaringen som jegeren i eksempelet over». Jegerens oppfatning av situasjonen oppsto helt automatisk. Hans lange erfaring skapte direkte forventninger og forledet ham til å fortolke situasjonen i lys av alt han har erfart tidligere. Han så det han trodde han så. En uerfaren jeger har ikke like mange lagrede minner som ligner, derfor vil en nybegynner ha færre forventninger og kunne se med et friskere blikk. Ivar er en uerfaren jeger og påstår han at han ikke ville skutt.

Kunne du kommet i skade for å skyte bikkja?

Når perspektivet kollapser reduseres evnen til å lede

I denne artikkelen ser vi på viktigheten av perspektiv i ledelse gjennom å diskutere en påstand; «når perspektivet kollapser, reduseres evnen til å lede». Erfaring er ofte nøkkelen til fornuftig og god ledelse. Det å ha vært ute en vinternatt eller to er selvfølgelig nyttig. Spesielt når krevende beslutninger skal fattes og veien videre skal vises klart og tydelig. Verdien av erfaringer, kunnskaper, etc. får vi diskutere en annen gang. Vi er enige i at alt det gir perspektiv. Men, her kommer denne artikkelens kjerne: erfaring er også utfordrende for ditt perspektiv. Nettopp fordi erfaring fra tidligere preger ditt blikk på situasjoner som oppstår slik at du kan komme til å «se» det du har sett før, selv om situasjonen er ny og ukjent. At det er ikke hva du ser, men hva du tror du ser. Å være klar over at erfaring virker direkte inn i din fortolkning av situasjoner, og dermed inn i grunnlaget for ditt lederskap, vil gi deg en mulighet til en fleksibel og hensiktsmessig væremåte som leder.

Autopiloten er både hensiktsmessig og effektiv

Perspektiv kommer av latin «se gjennom, se tydelig»- og peker mot en bestemt måte å oppfatte noe på (ut fra erfaringer, holdninger, ståsted). Din måte å oppfatte noe i en situasjon kalles persepsjon eller fortolkning. Perspektiv og fortolkning kan forveksles å være det samme, men perspektivet (det å se gjennom, se tydelig) lider ofte under mental effektivisering, altså fortolkning. Hjernen din fikser dette automatisk med søkelys på kostnadseffektivitet. Når du legger merke til noe, tolker hjernen din umiddelbart det du legger merke til og sjekker i arkivet om du har erfaringer fra tidligere som ligner. Har du levd lenger enn 20 år så er erfaringsarkivet ditt stappfullt. Ergo; noe vil ligne. Hjernen konkluderer videre at «det jeg opplever nå er det samme som….» og går slik i fallgruven ved ukritisk å tillegge noe fra det gamle – inn i det nye. Skaden skjer når det gamle ikke er sant eller relevant for det du står i akkurat nå.

Denne mekanismen er veldig effektiv sett fra hjernens perspektiv, for dens fokus er overlevelse. Det er rett og slett svært hensiktsmessig fra hjernens perspektiv at fortolkningen skjer automatisk, direkte og raskt. Spesielt i livsfarlige situasjoner. Men i komplekse situasjoner i din lederhverdag, kan autopiloten spille deg et puss, og du kan risikere å ikke få med deg hva som faktisk foregår og trekke feilaktige slutninger.

Fortolkning preger øyeblikket

Jegeren ble åpenbart spilt et puss av egen autopilot. Han oppfattet situasjonen og handlet i tråd med fortolkningen, overbevist av at det han opplevde var fakta. En slik feilaktig overbevisning er det vi kaller perspektiv-kollaps. Og en slik kollaps kan få uheldige konsekvenser. Fordi det som beveget seg i kikkerten var ikke elgen, men hunden. Og både jeger (og hunden) ble offer for jegerens hjerne. Hadde han vært bevisst sine forventninger og skiftet perspektiv, - og sett seg rundt og ikke kun i kikkerten, ville fakta i situasjonsbildet blitt oppdatert. Han ville da sett situasjonen fra et mer oversiktlig perspektiv – hvor den automatiske fortolkningen ikke ville trumfet fakta i situasjonen -, og han ville handlet annerledes. Et slikt perspektiv-skifte tar tid og er krevende fordi det bryter med autopilotens vanemønstre og krever selvledelse, i motsetning til å handle på impuls. Vi anser evnen til å skifte perspektiv som en trenbar lederferdighet. Gevinsten er muligheten til å «..se gjennom, se tydelig» og øke presisjon basert på fakta i selve situasjonen.

Felles perspektiv?

Innen ledelsesfaget snakkes det om viktigheten av kommunikasjon, forståelse, felles retning og gode beslutninger. Forutsetningen for dette er en grunnforståelse om perspektiver og hva som  skal til for å kunne forenes om noe felles. En har ulike perspektiver som må belyses. Der en person ser ni ser en annen seks. Eventuelt andre tilstede ser verken ni eller seks, men noe helt annet. En god leder undersøker gjerne ulike perspektiver og oppfatninger for å få et så faktisk bilde av situasjonen som mulig. Da er det avgjørende at lederen (og andre) selv ikke kollapser inn i en egen fokusert nærsynthet preget av egne erfaringer, preferanser og emosjoner. Ydmykhet her kan da forstås som å overstyre eget behov/impulser, opprettholde perspektiv, se tydelig og rett på og tørre stille spørsmålet:

Hva ser du som jeg ikke ser?

Endring er faktum

Faktum peker på noe som er ugjenkallelig sant. At noen er død er ugjenkallelig sant, det går ikke an å kalle dem tilbake. At alt er i konstant endring er også et slikt faktum. Men hjernens fokus på å overleve motsetter seg det faktum at alt er i endring. Hjernen forsøker alt den kan for å skape en stabil, forståelig og trygg verden hvor «alt er som før». Men ingenting forblir det samme. Alt endres hele tiden. Derfor er lederes evne til å være klar over egne perspektiv, mot til å utfordre dem og evne å skifte perspektiv så viktig. Autopiloten repeterer kun det gamle, mens lederens fleksibilitet bidrar til et friskt blikk. Da kan lederen forholde seg direkte til fakta knyttet til situasjonen, og følge med i de konstante endringene i rekken av årsak- konsekvens.

Den erfarne jegeren var heldigvis omgitt av andre jegere som også var både erfarne, kloke og omsorgsfulle. De benyttet den tragiske situasjonen til å stille seg spørsmålet: Hva kan vi lære om oss selv ut fra denne situasjonen? Konklusjonen ble at det var avgjørende å være klar over det som foregår i en selv, før en trykker på avtrekkeren.

«Lær alle dine sider å kjenne så styrer du dem og ikke de deg» -Vigdis Garbarek.

Ivar Vehler er sosiolog fra UiO med spesialisering i ledelse fra UC berkeley. www.co-create.no

Tips til lesing: Daniel Kahneman; Thinking fast and slow, Ivar Vehler; Orkanens øye,

Opprinnelig publisert her https://nnl.no/aktuelt/perspektiv/

Mennesket og visdom - hva er det viktigste for deg?

Jeg tror alle mennesker først og fremst ønsker å ha det bra - og at vi ønsker å leve gode liv. Men hva betyr egentlig det? Betyr det at alt blir slik jeg vil? Betyr det at jeg unngår ubehag og bader i behag? Betyr det at alle er snille med meg og at verden danser etter min pipe? Er alt dette det viktigste for å ha det bra og for å leve et godt liv? Mitt svar er absolutt NEI!

Å leve som seg selv

Et godt liv er å leve som seg selv og frihet kan ses som et liv hvor du lever i samklang med deg selv. Da vil du møte utfordringer med en ukjent styrke og du vil erfare ro bakenfor all uro. For “deg selv” er ditt naturlige uttrykk, ditt helt spesifikke uttrykk, som er som din tone, din klang, din farge, den dype følelsen som bærer navnet “jeg er”. “Jeg er” er det du er før du gir deg selv til alle forslag tidsånden presenterer som “sånn bør du være nå”. Følger du disse forslagene så vil du nok ikke ha det så bra, ikke egentlig, og et godt liv vil gjenkjennes som glimt hvor uro og følelsen av å mangle noe er midlertidig fraværende.

En innrømmelse

Dette er egentlig det eneste jeg er interessert i; hva er et menneske? Hva er et godt liv? Hva er naturlig uttrykk? Derfor går vi stadig dypere inn i materien i instruktørutdannelsen i mindfulness. Vi er ikke interessert i å pynte på overflaten eller komme opp med raske løsninger som gjør at ubehaget kan slippe for en stakket stund. Vi er kun opptatt av varig frigjøring og at et godt liv består av gleden over å ut - vikle og av - sløre. Utvikle som å vikle seg ut av det du har viklet deg inn i og avsløre som å fjerne det som ligger som slør og dekker til det du egentlig er. Derfor må jeg innrømme at vi starter med fordypning fra dag 1, rett inn i grøten, bakenfor det åpenbare og bakenfor metoder, teknikker og enkle verktøy. Det siste kan hjelpe, men potensen i metodene øker kraftig med en dypere forståelse av menneskenaturen og naturens lovmessigheter.

Visdommen om mennesket og visdommen og mennesket

Visdom er som et indre lovverk i alt liv og i alle ting. Men ut - vikling og av - sløring må til for at visdommen skal kunne bli virksom. For når du berøres av visdom så er det så potent og virksomt at du kan forvandles; da vil det samme (du) bli til noe annet (du). Det er da ikke slik at du blir en bedre versjon av deg selv som du må strekke deg etter for å nå. Du står stille og så faller misforståelsen av og så er du mer deg nå enn det du var i det forrige øyeblikket. Og her ligger både vår mulighet og vår egentlige glede. Muligheten ligger i å gjøre misforståelse til forståelse og gleden ligger i det å forstå noe nytt med hele deg. For da vil du erfare verden og ditt eget liv annerledes i neste øyeblikk. Den kanskje viktigste visdommen om mennesket er nettopp at hvert enkelt menneske har ett naturlig uttrykk og at det å forstå lovmessighetene i naturen (og menneskenaturen) vil hjelpe deg til å finne din egen naturlige klang.

Å elske selv - avsløringen

Vi har alle psykologiske mønstre og uvaner og misforståelser som preger våre liv. Alt dette ligger som lokk over det som ønsker å komme fram - ditt naturlige uttrykk. Hvis du er enig i dette - og du ønsker å gjøre noe med det, så har du to muligheter: 1) Å pynte på de psykologiske mønstrene og benytte teknikker for å få pusterom som gjør at det er lettere å ha det bra og å tåle ditt eget selvbilde (for en stund), eller 2) Du kan velge å se deg selv nøye etter i sømmene for å lære dette mennesket å kjenne. Med alle dets sider; misforståelser, pinlige tendenser, forbudte emosjoner, merkelige tanker og ulike strategier for å håndtere livet som best en kan. Med interesse og glede! Og kanskje også med vennlig galgenhumor. For det er nok å se hos oss alle til å skamrødme på høylys dag. Men det er avgjørende å se slik at det vi ser på kan bli gjennomsett og dermed oppløses. At misforståelsene som råder kan gjøres om til forståelse. Slik at ditt naturlige uttrykk kan komme fram. Modent og voksent. Og vipps, så trenger du ikke lenger en metode. Da er det livet som leves. I samklang. Med glede og med interesse for å fortsette utviklingen. For da kan du ha fått et nytt og varig kjærlighetsforhold som vil kunne gi deg et helt annet liv; at du elsker selv - avsløringen.

Ny oppstart i september 2022.

Orkanens Øye - ti år etter

I dag er det 10 år siden jeg lanserte «Orkanens Øye». Boken ble tatt ganske godt i mot og har snart solgt 7000 eksemplarer. Men er «Orkanens Øye» fortsatt aktuell i dag, ti år senere? Jeg vil absolutt hevde at den er det, kanskje mer aktuell enn noen gang.

Orkanens Øye er et bilde på deg. Orkanen er et bilde på alt det som trekker deg ut av deg selv.

I orkanens øye er det stille. Orkanens øye er roen bak uroen. Så selv om det stormer rundt deg i livet, så kan du stå stødig i ro i deg selv. Det er denne roen bak uroen som er det felles menneskelige, men glemmer vi hva vi er og havner i orkanens vold?

For det er dessverre fort gjort å bli sugd utover til alt det som skjer; til tanker og emosjoner, eller enda lenger ut; til rollene du spiller, til statusen du vil opprettholde, til hierarkiet du definerer deg ut fra, eller til tempoet som driver «framover, framover». Da er du i orkanens vold. Så lenge båten bærer.

Men i deg, i orkanens øye, er det alltid stille. Fra orkanens øye kan du betrakte alt som foregår i orkanen. Du kan kjenne at du er levende mens du ser vrakrestene fra i går og forestillingene om i morgen fyke forbi forkledd som fristende og lokkende tanker og emosjoner. «Kom, kom», er deres lokkende sang, «vi skal gi deg verdi, vi skal gi deg identitet». Fra orkanens øye betrakter du det hele og vet at du ikke trenger noe der ute for å vite hvem eller hva du er. For i stillheten i orkanens øye kan du høre klangen fra deg selv, i stillheten i orkanens øye kan du kjenne hva og hvem du er, i orkanens øye vil du kjenne fylden av deg selv og du vil hvile i deg selv. Det er i denne stillheten, i deg, at du kjenner liv og står støtt i følelsen av «Jeg er». Det er i orkanens øye mennesket ER.

Nye datoer er klare for neste kull ved instruktørutdannelsen i mindfulness

Ferie fra vanen?

Livet i fulle åndedrag

Jeg håper du nyter livet der du er, at du i dype åndedrag og med full bevissthet suger inn alt som kommer til deg av solstråler, regndråper, vindpust og øyeblikk med dine nære. Og jeg ønsker deg god tid til ettertanke. Stille dager uten planer åpner i alle fall opp for den slags, mens alternativet med masse aktiviteter, mye reising, mange folk og høy intensitet fort kan føre til det motsatte - at her er det bare å “lukke” øynene og henge i stroppen. Puh!!

Ferie - hva er det egentlig?

Sett utenfra fortoner ferie ofte seg som noe i nærheten av dette: En uke for å spinne ned, så en uke for å kjenne på veksling mellom ro og spinn i toppen og kroppen, så en uke med ferie og avslapning før den siste uken brukes til å sette opp farten igjen. For å møte virkeligheten.

Men kanskje er det ikke slik nå, for nå har jo den såkalte virkeligheten vært litt uvirkelig for mange av oss i lang tid. Noen har vært uten jobb, noen har vært isolert fra andre på hjemmekontor, mens atter andre har erfart en kombinasjon av dette i tillegg til fravær av vante aktiviteter. Det gir tid til ettertanke, men er det ferie? For ettertanke kan jo fort gi mye å tenke på.

Tid og ingenting

Eller er ferie det å ha tid til å gjøre ingenting med god samvittighet? Det høres sunt ut, spør du meg, men det å gjøre ingenting er en svært krevende kunst. Særlig hvis man er vant til et høyt aktivitetsnivå med mange adspredelser. Hvis det å gjøre ingenting høres ut som en slitsom ferie, så kanskje ferie heller er muligheten til å pøse på med flere adspredelser til å fordrive tiden med? Den etymologisk betydning av ordet adspredelser er spredning. Kanskje nettopp dette er ferie: å sørge for forlystelser å fordrive tiden med som bidrar til spredning. Spredning? Av hva? Ja, det må vel være av det jeg kaller meg det da.

I godt selskap?

I så tilfelle må jeg innrømme at jeg har ferie både titt og ofte. Jeg både reiser, fordriver tiden med forlystelser og bidrar til spredning samtidig. Reisebyrået heter gjerne Netflix eller HBO. Men det er jo kalt å slappe av det, er det ikke? Som å ta et glass eller to til kvelds. Men er det ferie? For om det er det så vil ferie bety å slippe unna meg selv - at jeg skal spre meg selv så tynt utover at jeg forsvinner. Da slipper jeg meg selv, vel? Adspredelse for alle penga! Da har jeg ferie, eller? Da tror jeg jaggu det er mye ferie rundt omkring i de tusen hjem, for både den ene og den andre ønsker å slippe litt unna seg selv i ny og ne. Og gjør det meste for å få det til.

Ferie hele året?

Alternativet er å søke ferie fra vanen med å slippe unna livet gjennom ulike adspredelser og betrakte livet i alle dets nyanser rett på. Samlet og stødig. Det ville være en sunn ferie det - å ta ferie fra vanene og se på seg selv, sine nærmeste og livet med et nytt blikk. Hver dag, hvert øyeblikk. Ferie hele året. Da vil det du ser på framstå som nytt og friskt for deg - og det vil være forfriskende både for deg og dine omgivelser. Forfriskende? Er ikke det poenget med ferie da?

God ferie!

En vei til et nytt og friskt blikk kan være ett år med mindfulness. Instruktørutdannelsen starter opp igjen 31. august. Fire ledige plasser. Søk nå!

Ventetid og ny begynnelse

Vi har nok kjent på det alle sammen nå - ventetiden. Noen venter på at alt skal bli "normalt" igjen, andre venter på å bli friske, få treffe sine kjære og kjente, på litt fri fra den uvanlige situasjonen med alle hjemme samtidig og atter noen venter på å få treffe kollegaer igjen. Selv venter jeg oftest med sterkest forventning i tiden rett etter jeg fyller år (som kanskje for alltid vil være forbundet med da det gikk rett vest....12. mars) og framover. Selv om jeg vet det tar tid. Jeg venter på at blomstene skal springe ut på morelltreet bak huset. I år kom de tidligere enn vanlig, men så var jo mye uvanlig i år. Men lovmessighetene slapp jeg likevel ikke unna i år heller. Om jeg aldri så mye ønsket at blomstene skulle blomstre hele sommeren, så blåste de bort i går i det som nærmest virket som en snøstorm. 

Så det vi venter på forsvinner igjen selv om vi både ønsker, krever og insisterer på at det skal forbli slik vi vil. Og det vi ikke vil ha noe av låner heller ikke sine ører til våre forventninger, behov og krav. Lovmessighetene styrer, vi må lære oss å følge. Eller kanskje et bedre ord er å innse, eller å forstå, eller hengi oss. For da får livet komme fram. Evig skiftende foran ditt blikk. Og evig skiftende i deg.  

Skiftningene oppstår uansett hva vi måtte mene om saken. Sommer blir til høst og høst til vinter. Flo og fjære danser sin evige dans som natt og dag. Jeg kan være med. Bli kjent med skiftningene i meg selv. Som det er god anledning til nå i ventetiden. I tålmodighet. Vente uten å vente. Se, kjenne og søke å forstå heller enn å kjempe i mot i en kamp som kun speiler hvor lite vi forstår. For lovmessighetene tar ikke hensyn til hva du og jeg vil. Jeg kan vente til jeg blir grønn, og heie på knoppene hvor mye jeg vil. Men de spretter når det er tid for å sprette. Og blomstene er ikke som oss, mest opptatt av blomstringen, de gjør sin jobb med selvfølgelighet når det er tid for å spre sine frø. Så får jeg kose meg med min kjære blodbøk så lenge. Den står i all sin prakt til langt utpå høsten.

Ventetiden er fortsatt ikke over når det gjelder oppstart av vanlige aktiviteter, men det nærmer seg. Så til høsten starter vi opp igjen med kull 17. Mindfulness er evnen til å vente, se, forstå og la livet leve seg selv. Som morelltreet. 

Ivar Vehler

Mindfulness - fra hjernetrening til en måte være i livet på

Hei og godt nytt år!

Slik som et nytt år er fullt av nye muligheter, slik er også hvert eneste øyeblikk fylt av muligheter. Men DU må være her for å kunne nyttegjøre deg disse mulighetene. Mindfulness er den mentale faktoren som hjelper deg å være klar over hva som foregår - og som minner deg på deg selv. Igjen og igjen.

Det er denne mentale faktoren til å være klar over, vi tar i bruk under treningsøvelser. Da velges feks pusten eller kroppen som et objekt du har til hensikt å vedholde din oppmerksomhet på. Har du prøvd dette så er du nok også klar over at det ikke tar lang tid før oppmerksomheten din reiser av gårde til en tanke, en følelse eller til noe som foregår i kroppen. Så er det på´n igjen. Og igjen. En slik aktivitet kan oppleves som både monoton, kjedelig og kanskje også meningsløs, men for hjernen din er dette en svært kompleks øvelse. Ikke bare trener du hjernen din direkte i en slik meditasjonsøvelse, men du påvirker også det området i hjernen din hvor de såkalte excecutive funksjonene sitter. Din prefrontale cortex regulerer stresset i resten av hjernen (og kroppen), hjelper deg til å holde oversikt, til å ta gode beslutninger, styrer oppmerksomheten din og hjelper deg til kreativ problemløsning. Funksjonene i dette området i hjernen din er avgjørende for hvordan du har det, og du kan påvirke det med trening! Mindfulness - meditasjon er en øvelse hvor treningen virker direkte inn i dette viktige området.

Jeg har tidligere skrevet om at mindfulness ikke er for pyser, og at livet heller ikke er det. Når du trener hjernen din som beskrevet over, så vil du også begynne å legge merke til stadig mer av hva som foregår i livet ditt, i hvert eneste øyeblikk. Og det kan oppleves som krevende. Det er her mindfulness - tilnærmingen virkelig begynner å bli nyttig, for i hvert eneste øyeblikk, i hver eneste KONTAKT mellom deg og det du legger merke til (en tanke, en følelse, gjentagelse av et mønster eller noe som skjer i kroppen din), så kan du VELGE hvordan du FORHOLDER deg til det du legger merke til. Da øver du deg på en måte å være i livet ditt på. Og da er det ikke nødvendigvis slik du leser om mindfulness i ukeblader. Da er det et møte med deg selv - hele tiden. Gaven som ligger skjult i dette er at du kan finne ut hva du er, hva et menneske er. Og det vil endre ditt liv - innenfra og ut.

Mindfulness - hypen er definitivt over, men det har samtidig aldri vært større interesse for mindfulness. Nå kommer en ny bølge med mennesker som vil jobbe med mindfulness - på ordentlig. Nå kan du bli med! Nytt instruktørkurs starter opp 24. februar 2020!

Mvh

Ivar Vehler

Hva er et menneske?

Hva er et menneske?

I morgen setter vi kursen mot fjellet for en uke med fordypning. Ettersom jeg ikke er alene som lærer her, så skal jeg faktisk ta en kjapp avstikker tur/retur Trondheim og NTNU for å forelese om tilstedeværelse og relasjoner. Det gleder jeg meg veldig til, for intet er vel viktigere for oss mennesker enn nettopp tilstedeværelse og relasjoner? Jeg har tenkt en del på hvordan jeg skal starte det hele, og er kommet fram til at jeg rett og slett starter med det viktigste spørsmålet jeg kan komme på:

Hva er et menneske?

Hvorfor akkurat dette spørsmålet? Og hvorfor er det så viktig? Jo, fordi svaret ditt på dette spørsmålet er avgjørende for hvordan det er for deg å være et menneske. Dessuten er det et spørsmål som berører selve grunnen i vår eksistens.

Spørsmålet kan selvfølgelig besvares på mange måter og fra flere ulike perspektiver. Kanskje svaret ditt er «vi er et dyr», eller at vi rett og slett er «homo sapiens» og derfor er det dyret som er bevisst og i tillegg er bevisst at vi er bevisst. Det er selvfølgelig vel og bra, men disse svarene er ikke avgjørende for hvordan det er å være et menneske.

Jeg har ikke til hensikt å svare på spørsmålet her, men heller oppfordre til ytterlige refleksjon og utforskning. Samtidig vil jeg hevde det er tegn som tilsier at det er «noe» vi ofte knytter vår eksistens til: 

Hvis jeg leser en avis, så er det vanskelig å unngå overskrifter som gir råd om hvordan vi mennesker kan forme kroppen vår ut fra tidens idealer. Er mennesket ensbetydende med kroppen? Du skal heller ikke vandre mye i kunnskapens korridorer før du får råd knyttet til både tanker og følelser. Her gjelder det visst at de er så positive og lystige som mulig. Er mennesket de tankene det til enhver tid tenker, eller følelsene det føler? Det kan i alle fall gå livlig for seg når følelsene “buldrer” i kroppen, såpass at det er fort gjort å trekke konklusjonen om at den «livligheten» må tilsi at jeg er følelses-reaksjonene jeg erfarer. Men er det svaret på hva et menneske er, sine egne følelsesreaksjoner? Hva så med alle tankene som popper opp? Kan vi si at mennesket er tankene som erfares til enhver tid? Da er det ikke mye stabilitet igjen, for tankene skifter jo mye raskere enn været i Trondheim.

Så hva er et menneske, egentlig? Kanskje finnes det noe i oss som er felles  - og som ikke endres konstant?

Da står vi kanskje igjen med et annet og enda mer definerende spørsmål: «hva anser du som virkelig»?

God helg!

Ivar (-:

I februar 2020 starter vi opp kull 16 ved instruktørutdannelsen i mindfulness. Søknadsprosessen er i gang.

Mindfulness-hypen er over. Takk for det!

«Mindfulness-hypen» er over! Takk for det!

For nå ser det heldigvis ut til å starte på ordentlig. Med mindfulness, altså. 

Det var en interessant opplevelse å betrakte hvordan «hypen» rundt mindfulness utviklet seg med eksplosiv kraft for sånn omtrent ti år siden. I en periode på flere år gikk det knapt en uke, for ikke å si en dag, uten et oppslag i den fargerike pressen eller et innslag på fjernsynet. Om mindfulness. Mindfulness var det nye, en trend. Kult og hipt og alle ville ha det: «Klart jeg vil ha en vidunderkur! En pille jeg kan ta og så vipps…..Må jeg faktisk bruke tid på det? Kan det være krevende, sier du? Åååh? I så fall er min mindfulness - praksis når jeg jogger, og når jeg strikker, og når jeg fargelegger innenfor strekene i en fargeleggingsbok det står mindfulness på». Sånn kan det gå.

Samtidig var det mange som virkelig tok tak. I forsvaret, i helsevesenet, i enkelte bedrifter, i skolevesenet, og samtidig økte antallet som benyttet seg av mindfulness - praksis i eget liv. På ordentlig. Uten at det står skrevet om det i avisen. Men det er fortsatt en jobb som må gjøres.

Jeg gjør det for egen del

For når «hypen» er over kommer de som mener alvor. Da skifter hele feltet fra å være vibrerende i en herlig forventningsfull entusiasme til en mer edruelig nøkternhet som stille og rolig sørger for at jobben gjøres. Jeg er ingen motstander av vibrerende entusiasme, men foretrekker absolutt en solid nøkternhet som får jobben gjort. Mindfulness sprer seg mer og mer og går dypere og dypere, selv om det ikke står i avisen. Og her trengs det folk som har greie på hva mindfulness faktisk handler om. 

Deltagerne ved instruktørutdannelsen i mindfulness speiler denne utviklingen. I begynnelsen deltok mange som var helt overbevist om at mindfulness virkelig hadde noe for seg - og som også var veldig klare for å «spre det gode budskap» som instruktører. De senere år har vi opplevd en dreining mot at flere tar instruktørutdannelsen for sin egen del. Det er vi veldig fornøyde med. 

Menneskekunnskap og metode

Veien til forståelse av hva mindfulness handler om går gjennom egen - praksis, og en motivasjon som handler om at deltageren først og fremst vil utforske seg selv, er en god forutsetning for senere å kunne lære bort til andre. Instruktørutdannelsen består av to hovedelementer: menneskekunnskap og metode. Du kan lese om menneskekunnskapen i visdomslitteraturen, men mennesket må selv berøres for at det skal føre til utvikling. Derfor er motivasjonen til å utforske mennesket (da bruker vi først og fremst oss selv) nøkkelen til erfaringene som fargelegger det du senere kan lære bort. Metodedelen består av et sett med verktøy som hjelper mennesket til å utforske seg selv. 

Men handler ikke mindfulness om stresshåndtering da? Joda, absolutt. Verktøyene du lærer (feks meditasjon) bidrar til at det hele roer seg ned litt. Samtidig er det ingenting som fører til så sterk utvikling som økt forståelse av seg selv. Da reduseres stresset på ordentlig. Og livet blir mer interessant. 

Mangfold er nøkkelen

«Hypen» er over og da er mangfoldet av deltagere også et helt annet. Nå er det flere deltagere som jobber ved universiteter, i kirken, det er leger, filosofer og psykologer i økende antall. Vi er glade for at yrkesgrupper som tradisjonelt har vært litt skeptiske til mindfulness, nå deltar med en oppriktig interesse i skjønn forening med alle andre faggrupper og mennesker som har kjent livets utfordringer på kroppen. Da kan vi starte på ordentlig. For behovet «der ute» vil øke i takt med press og stress. For livet skåner ingen.

Mindfulness er ikke for pyser - Livet er ikke for pyser

Oppblomstringen av stereotypier og misforståelser da mindfulness ble mainstream

Noen år tilbake var det masse skriverier om mindfulness i ulike medier. Den ene etter den andre uttalte seg om hva mindfulness er. For det meste bidro skriveriene til styrking av misforståelser og etablering av stereotypier basert på manglende forståelse. Enten hos de som skrev artiklene eller hos de som uttalte seg om hva mindfulness er. Så det er ikke spesielt overraskende at de fleste forbinder mindfulness med deilige følelser, tankestyring, magi, new age, eller å sitte i sin egen boble fjernt fra det “virkelige liv”. I tillegg forskes det stort sett på korte program, som regel 8 uker med mindfulness, og da er effektene at deltagerne får det litt bedre ved at de erfarer redusert stress. Dette er selvfølgelig strålende nyheter, men i en tabloid innpakning bidrar det også potensielt til å forsterke misforståelsen om hva mindfulness er - og ikke minst hvor virksomt det faktisk er.

På liv og død

I går uteksaminerte vi et nytt kull med mindfulness - instruktører og her jeg nå sitter ved kjøkkenbordet og skriver er jeg fortsatt lettere rystet. Dette var kull nummer 13, så det er jo ikke akkurat første gangen vi har vært vitne til hvilken utvikling deltagerne har opplevd etter et år med grundig innføring i mindfulness og daglig praktisering av meditasjonsøvelser. Likevel var utvikling dette året rystende og rørende. Deres vitnesbyrd om egen utvikling ga oss alle en følelse av ærbødighet. For deltagernes dedikasjon og innsats - og for det potensialet som ligger i mindfulness, når det praktiseres på ordentlig. For prosessen var på liv og død. Ja, i løpet av de første månedene så reduseres gjerne stresset og livet blir lettere å leve. Men så starter jobben. Konsentrasjonen øker og da øker også muligheten til virkelig å se i hvilken grad vi kjemper med hvert eneste øyeblikk for å framstå for oss selv slik at vi tåler det vi ser. Er du skikkelig heldig så får du også øye på i hvilken grad du har smeltet sammen med tanker og følelser i din egen kamp for å kjenne deg verdifull og for å få en følelse av identitet. I denne kampen vil du kunne se at du forsøker å holde fast i de gode følelsene, mens du gjør alt du kan får å få de negative følelsene til å forsvinne. På samme måte med tanker og signaler fra kroppen (om du er så heldig i det hele tatt å kjenne dem..). Din indre kamp med deg selv (for du tror at du er tankene og følelsene dine) er konstant og tapper deg for energi - nettopp fordi du tror du er alt som surrer gjennom hodet og smerter i kroppen. Her slutter de fleste med mindfulness - praksis. For dette kan jo ikke være sunt?! Mindfulness skulle jo gi meg gode følelser og redusere mitt stress, ikke gjøre livet mitt verre!

Mindfulness er ikke for pyser! Livet er ikke for pyser!

Her kolliderer misforståelsen om hva mindfulness er med potensialet i mindfulness - tilnærmingen. For dette er rått og direkte og viser fram klart og tydelig heller enn å dekke til. Og det krever hele deg om du skal tåle å være med det du opplever er deg selv når det smerter som mest. Her gjelder det å finne fram styrken i å være svak ved å holde ut uten å holde igjen, for å bruke Vigdis Garbarek sine ord. For når du har betraktet det indre kaoset ditt en stund, kanskje til og med har du etter en tid sett på det du ser uten å kjempe så fælt med det, så kan det framstå et lite mellomrom mellom deg og alt det som skjer i deg. Plutselig ser du som fra et annet ståsted, det har da oppstått et perspektiv. Kanskje ser du da at det som betrakter tankene og følelsene dine faktisk er noe annet enn det som beveger seg. Da har du fått er glimt av hva du er. Av hva et menneske faktisk er.

Et godt liv

Om du da gir virkelighet til det du erfarer som et glimt, så kan det utvides og bli synlig for deg. På virkelig. For det er virkelig. Det er liv. Tilstedeværelse. Mindfulness. Det i deg som er stille, varig, av en annen karakter enn tankene og følelsene. Her ligger nøkkelen til et godt liv. Når du ikke lenger i like stor grad må søke utover (til tanker og følelser) for å føle verdi og identitet, men heller betrakter bevegelsen som noe som bare må skje men som ikke lenger kidnapper din følelse av å være et levende menneske. Så enkelt, så selvfølgelig og så inn i h… krevende for de fleste. Sitter du fast i misforståelsen om at en negativ tanke sier noe om deg, så vil du naturligvis kjempe med å få den vekk. Og du vil gjøre alt du kan for å holde fast i tanker og følelser med positivt innhold. Da vil din kapasitet være opphengt i en kamp med hvert eneste øyeblikk hvor du skifter mellom å ville ha og ikke ville ha - og dermed være prisgitt dine tanker og følelser. Da vil livet være godt på solskinnsdager og potensielt forferdelig når det regner. Har du motet som trengs for å gå gjennom, å holde ut uten å holde igjen når det smerter som mest, da kan du få et godt liv uavhengig av værets uunngåelige skiftninger.

Kull 13

Under den avsluttende samlingen for kull 13 satt vi der med varme i hjertene og smil om munnen mens vi hørte om de krevende reisene deltagerne hadde gått gjennom. Jeg skriver den forrige setningen helt bevisst nettopp fordi det er naturlig at det er krevende, det er ingen vei utenom, hadde det vært lett så hadde alle gjort det. Så du må like selvavsløringen, og det gjør dermed ikke noe å smile litt til de krevende reisene som det ble fortalt om. På instruktørutdannelsen i mindfulness er deltagerne med på frivillig basis, de vil lære det som er nødvendig for å kunne lære andre om hva mindfulness er. Da må de gjennom en egen personlig prosess, de må erfare hva det faktisk handler om. Ja, de opplever redusert stress. Det er flott. Men å praktisere mindfulness intensivt i et år handler om noe annet enn å flytte litt om på tankene eller om å lese om mindfulness. Det handler om å kjenne på hva det vil si å være et menneske. I praksis. Og det er ikke for pyser! Livet er ikke for pyser!

" Jeg er mye mer konsentrert tilstede, også når jeg har mye å gjøre "

I to og et halvt år har jeg samarbeidet med Kongsvinger kommune om et lederutviklingsprogram. Og jeg tør påstå at dette er moderne lederutvikling uten sidestykke. Vi har tatt utgangspunkt i selvledelse og mindfulness i alt vi har gjort. Der denne prosessen er unik og uten sidestykke, er at 14 ledere nå gjennomfører en instruktørutdannelse i mindfulness. Lederutvikling, sier du? Ja, i aller høyeste grad!

All ledelse starter med deg, alle relasjoner starter med deg, all kommunikasjon starter med deg. Dermed er det vesentlig at lederutvikling faktisk starter med deg, selve lederen, som utgangspunkt. Så alt vi har har vært gjennom har tatt utgangspunkt i mennesket og lederen selv, og at lederen selv må gjøre en utviklingsjobb. Vi har i tillegg inkludert strukturelle avklaringer hva gjelder roller, mandat og avklaring av det som er uklart i relasjoner til oppgaver, ansvarsområder og i relasjoner mellom mennesker. Dette må gjøres av den lederen selv. Og da starter også utvikling av organisasjonen med lederne, etter at de har avklart sine mandat med sine ledere - og avklart mandatene med sine medarbeidere.

Utvikling - å vikle seg ut av de vi har viklet oss inn i

Selvledelse er mindfulness, og mindfulness er selvledelse. For å utvikle graden av selvledelse/ mindfulness,  er meditasjon sentralt. I meditasjonsøktene trenes konsentrasjonen og evnen til å se. Å faktisk se hva som foregår på den indre scenen er en forutsetning for å kunne lede seg selv med et bevisst forhold til egne mønster og reaksjoner. For først når du ser hva du har viklet deg inn i av mønstre og reaksjoner, kan du vikle deg ut av det som har påvirket deg i all din lederutøvelse. 

Hvorfor dette tidsperspektivet ?

 Utvikling av indre lederskap for å øke forutsetningene for å lede andre krever praktisering over tid. Som en av lederne sier: "En slik prosess krever en ledelse som faktisk tør å ta konsekvensene, det å vikle seg ut er en krevende prosess". Og: "Du vet ikke hvor mye dette har å si for lederskapet ditt før du har merket forskjellen". Relevansen av en instruktørutdannelse for en gruppe ledere vil jeg skrive om senere. 

Et knippe med uttalelser fra lederne som deltar:

"Jeg hadde ikke trodd at det var et så stort potensial i dette"

"Jeg opplever mye større utbytte av dette enn av andre lederutviklingsprogram"

"Nå tar jeg et steg tilbake: hva er viktig og hva er ikke viktig? Jeg er mye mer tilstede, mer klar i alle situasjoner. Nå vet jeg at jeg er bevisst"

"Jeg har vært med på mange lederprogram. Dette går mye dypere. Dette handler om livet mitt. Om det indre i meg som gjør at jeg reagerer som jeg gjør"

"Jeg tåler stress bedre og er mindre sliten etter jobb"

#DefineMindfulleadership 1)WHERE DOES MINDFUL LEADERSHIP TAKE PLACE?

This post is a response to feedback from the group "Mindfulness in the workplace and mindful leadership" (Linkedin). Members of the group called for important topics on the agenda and pinpointed the need to define Mindful leadership and mindful organisations. I will contribute by write a series of articles/blog posts and take step by step in defining Mindful leadership. I hope you will join in - and enjoy.

I will do this by asking a series of questions as the basis for reflection. The first question: Where does mindful leadership take place?

Mindful leadership is all about relations. When I give talks about mindful leadership the audiences often give affirmative nods when I say that mindful leadership is all about relations. But what is at the top of their minds when they think of relations? When asked they say interpersonal relationships. This is not where mindful leadership takes place. The relation between human beings is the secondary relation. The secondary relation is the context in which the consequences of your mindful leadership (or lack thereof) is played out. If we consider this relation the focal point of our inquiry into mindful leadership, then we are missing the point. Mindful leadership takes place in the primary relation on your internal stage and is a fundamental quality of leadership - or primary if you will. The primary relation is the relation between the subject and the objects. The subject is your potentiality when it comes to being a leader and the objects are basically thoughts, feelings and bodily sensations. The subject is what is seeing, the objects are that which is seen. The subject is what you are, the Self if you will, and the objects are the counterpart which makes up the dualistic frame of experience. This relation is the relation in which all human experience takes place and the quality of this relation determines your mindful leadership. So mindful leadership is all about relations - it is all about the primary relation. This is where mindful leadership takes place.

Du kan også lese innlegget her (anbefakr også gruppen Mindfulness in the workplace and mindful leadership på Linkedin):

https://www.linkedin.com/pulse/definemindfulleadership-1where-does-mindful-take-place-ivar-vehler