Mindfulness er ikke for pyser - Livet er ikke for pyser

1 Comment

Mindfulness er ikke for pyser - Livet er ikke for pyser

Oppblomstringen av stereotypier og misforståelser da mindfulness ble mainstream

Noen år tilbake var det masse skriverier om mindfulness i ulike medier. Den ene etter den andre uttalte seg om hva mindfulness er. For det meste bidro skriveriene til styrking av misforståelser og etablering av stereotypier basert på manglende forståelse. Enten hos de som skrev artiklene eller hos de som uttalte seg om hva mindfulness er. Så det er ikke spesielt overraskende at de fleste forbinder mindfulness med deilige følelser, tankestyring, magi, new age, eller å sitte i sin egen boble fjernt fra det “virkelige liv”. I tillegg forskes det stort sett på korte program, som regel 8 uker med mindfulness, og da er effektene at deltagerne får det litt bedre ved at de erfarer redusert stress. Dette er selvfølgelig strålende nyheter, men i en tabloid innpakning bidrar det også potensielt til å forsterke misforståelsen om hva mindfulness er - og ikke minst hvor virksomt det faktisk er.

På liv og død

I går uteksaminerte vi et nytt kull med mindfulness - instruktører og her jeg nå sitter ved kjøkkenbordet og skriver er jeg fortsatt lettere rystet. Dette var kull nummer 13, så det er jo ikke akkurat første gangen vi har vært vitne til hvilken utvikling deltagerne har opplevd etter et år med grundig innføring i mindfulness og daglig praktisering av meditasjonsøvelser. Likevel var utvikling dette året rystende og rørende. Deres vitnesbyrd om egen utvikling ga oss alle en følelse av ærbødighet. For deltagernes dedikasjon og innsats - og for det potensialet som ligger i mindfulness, når det praktiseres på ordentlig. For prosessen var på liv og død. Ja, i løpet av de første månedene så reduseres gjerne stresset og livet blir lettere å leve. Men så starter jobben. Konsentrasjonen øker og da øker også muligheten til virkelig å se i hvilken grad vi kjemper med hvert eneste øyeblikk for å framstå for oss selv slik at vi tåler det vi ser. Er du skikkelig heldig så får du også øye på i hvilken grad du har smeltet sammen med tanker og følelser i din egen kamp for å kjenne deg verdifull og for å få en følelse av identitet. I denne kampen vil du kunne se at du forsøker å holde fast i de gode følelsene, mens du gjør alt du kan får å få de negative følelsene til å forsvinne. På samme måte med tanker og signaler fra kroppen (om du er så heldig i det hele tatt å kjenne dem..). Din indre kamp med deg selv (for du tror at du er tankene og følelsene dine) er konstant og tapper deg for energi - nettopp fordi du tror du er alt som surrer gjennom hodet og smerter i kroppen. Her slutter de fleste med mindfulness - praksis. For dette kan jo ikke være sunt?! Mindfulness skulle jo gi meg gode følelser og redusere mitt stress, ikke gjøre livet mitt verre!

Mindfulness er ikke for pyser! Livet er ikke for pyser!

Her kolliderer misforståelsen om hva mindfulness er med potensialet i mindfulness - tilnærmingen. For dette er rått og direkte og viser fram klart og tydelig heller enn å dekke til. Og det krever hele deg om du skal tåle å være med det du opplever er deg selv når det smerter som mest. Her gjelder det å finne fram styrken i å være svak ved å holde ut uten å holde igjen, for å bruke Vigdis Garbarek sine ord. For når du har betraktet det indre kaoset ditt en stund, kanskje til og med har du etter en tid sett på det du ser uten å kjempe så fælt med det, så kan det framstå et lite mellomrom mellom deg og alt det som skjer i deg. Plutselig ser du som fra et annet ståsted, det har da oppstått et perspektiv. Kanskje ser du da at det som betrakter tankene og følelsene dine faktisk er noe annet enn det som beveger seg. Da har du fått er glimt av hva du er. Av hva et menneske faktisk er.

Et godt liv

Om du da gir virkelighet til det du erfarer som et glimt, så kan det utvides og bli synlig for deg. På virkelig. For det er virkelig. Det er liv. Tilstedeværelse. Mindfulness. Det i deg som er stille, varig, av en annen karakter enn tankene og følelsene. Her ligger nøkkelen til et godt liv. Når du ikke lenger i like stor grad må søke utover (til tanker og følelser) for å føle verdi og identitet, men heller betrakter bevegelsen som noe som bare må skje men som ikke lenger kidnapper din følelse av å være et levende menneske. Så enkelt, så selvfølgelig og så inn i h… krevende for de fleste. Sitter du fast i misforståelsen om at en negativ tanke sier noe om deg, så vil du naturligvis kjempe med å få den vekk. Og du vil gjøre alt du kan for å holde fast i tanker og følelser med positivt innhold. Da vil din kapasitet være opphengt i en kamp med hvert eneste øyeblikk hvor du skifter mellom å ville ha og ikke ville ha - og dermed være prisgitt dine tanker og følelser. Da vil livet være godt på solskinnsdager og potensielt forferdelig når det regner. Har du motet som trengs for å gå gjennom, å holde ut uten å holde igjen når det smerter som mest, da kan du få et godt liv uavhengig av værets uunngåelige skiftninger.

Kull 13

Under den avsluttende samlingen for kull 13 satt vi der med varme i hjertene og smil om munnen mens vi hørte om de krevende reisene deltagerne hadde gått gjennom. Jeg skriver den forrige setningen helt bevisst nettopp fordi det er naturlig at det er krevende, det er ingen vei utenom, hadde det vært lett så hadde alle gjort det. Så du må like selvavsløringen, og det gjør dermed ikke noe å smile litt til de krevende reisene som det ble fortalt om. På instruktørutdannelsen i mindfulness er deltagerne med på frivillig basis, de vil lære det som er nødvendig for å kunne lære andre om hva mindfulness er. Da må de gjennom en egen personlig prosess, de må erfare hva det faktisk handler om. Ja, de opplever redusert stress. Det er flott. Men å praktisere mindfulness intensivt i et år handler om noe annet enn å flytte litt om på tankene eller om å lese om mindfulness. Det handler om å kjenne på hva det vil si å være et menneske. I praksis. Og det er ikke for pyser! Livet er ikke for pyser!

1 Comment

" Jeg er mye mer konsentrert tilstede, også når jeg har mye å gjøre "

Comment

" Jeg er mye mer konsentrert tilstede, også når jeg har mye å gjøre "

I to og et halvt år har jeg samarbeidet med Kongsvinger kommune om et lederutviklingsprogram. Og jeg tør påstå at dette er moderne lederutvikling uten sidestykke. Vi har tatt utgangspunkt i selvledelse og mindfulness i alt vi har gjort. Der denne prosessen er unik og uten sidestykke, er at 14 ledere nå gjennomfører en instruktørutdannelse i mindfulness. Lederutvikling, sier du? Ja, i aller høyeste grad!

All ledelse starter med deg, alle relasjoner starter med deg, all kommunikasjon starter med deg. Dermed er det vesentlig at lederutvikling faktisk starter med deg, selve lederen, som utgangspunkt. Så alt vi har har vært gjennom har tatt utgangspunkt i mennesket og lederen selv, og at lederen selv må gjøre en utviklingsjobb. Vi har i tillegg inkludert strukturelle avklaringer hva gjelder roller, mandat og avklaring av det som er uklart i relasjoner til oppgaver, ansvarsområder og i relasjoner mellom mennesker. Dette må gjøres av den lederen selv. Og da starter også utvikling av organisasjonen med lederne, etter at de har avklart sine mandat med sine ledere - og avklart mandatene med sine medarbeidere.

Utvikling - å vikle seg ut av de vi har viklet oss inn i

Selvledelse er mindfulness, og mindfulness er selvledelse. For å utvikle graden av selvledelse/ mindfulness,  er meditasjon sentralt. I meditasjonsøktene trenes konsentrasjonen og evnen til å se. Å faktisk se hva som foregår på den indre scenen er en forutsetning for å kunne lede seg selv med et bevisst forhold til egne mønster og reaksjoner. For først når du ser hva du har viklet deg inn i av mønstre og reaksjoner, kan du vikle deg ut av det som har påvirket deg i all din lederutøvelse. 

Hvorfor dette tidsperspektivet ?

 Utvikling av indre lederskap for å øke forutsetningene for å lede andre krever praktisering over tid. Som en av lederne sier: "En slik prosess krever en ledelse som faktisk tør å ta konsekvensene, det å vikle seg ut er en krevende prosess". Og: "Du vet ikke hvor mye dette har å si for lederskapet ditt før du har merket forskjellen". Relevansen av en instruktørutdannelse for en gruppe ledere vil jeg skrive om senere. 

Et knippe med uttalelser fra lederne som deltar:

"Jeg hadde ikke trodd at det var et så stort potensial i dette"

"Jeg opplever mye større utbytte av dette enn av andre lederutviklingsprogram"

"Nå tar jeg et steg tilbake: hva er viktig og hva er ikke viktig? Jeg er mye mer tilstede, mer klar i alle situasjoner. Nå vet jeg at jeg er bevisst"

"Jeg har vært med på mange lederprogram. Dette går mye dypere. Dette handler om livet mitt. Om det indre i meg som gjør at jeg reagerer som jeg gjør"

"Jeg tåler stress bedre og er mindre sliten etter jobb"

    

Comment

#DefineMindfulleadership 1)WHERE DOES MINDFUL LEADERSHIP TAKE PLACE?

Comment

#DefineMindfulleadership 1)WHERE DOES MINDFUL LEADERSHIP TAKE PLACE?

This post is a response to feedback from the group "Mindfulness in the workplace and mindful leadership" (Linkedin). Members of the group called for important topics on the agenda and pinpointed the need to define Mindful leadership and mindful organisations. I will contribute by write a series of articles/blog posts and take step by step in defining Mindful leadership. I hope you will join in - and enjoy.

I will do this by asking a series of questions as the basis for reflection. The first question: Where does mindful leadership take place?

Mindful leadership is all about relations. When I give talks about mindful leadership the audiences often give affirmative nods when I say that mindful leadership is all about relations. But what is at the top of their minds when they think of relations? When asked they say interpersonal relationships. This is not where mindful leadership takes place. The relation between human beings is the secondary relation. The secondary relation is the context in which the consequences of your mindful leadership (or lack thereof) is played out. If we consider this relation the focal point of our inquiry into mindful leadership, then we are missing the point. Mindful leadership takes place in the primary relation on your internal stage and is a fundamental quality of leadership - or primary if you will. The primary relation is the relation between the subject and the objects. The subject is your potentiality when it comes to being a leader and the objects are basically thoughts, feelings and bodily sensations. The subject is what is seeing, the objects are that which is seen. The subject is what you are, the Self if you will, and the objects are the counterpart which makes up the dualistic frame of experience. This relation is the relation in which all human experience takes place and the quality of this relation determines your mindful leadership. So mindful leadership is all about relations - it is all about the primary relation. This is where mindful leadership takes place.

Du kan også lese innlegget her (anbefakr også gruppen Mindfulness in the workplace and mindful leadership på Linkedin):

https://www.linkedin.com/pulse/definemindfulleadership-1where-does-mindful-take-place-ivar-vehler

Comment